Varmepumpe kalkulator — driftskostnad

Hva ville en varmepumpe faktisk kostet deg i drift — og ville den slått det du varmer opp med i dag? Kalkulatoren regner om hver energikilde til kostnaden for én kilowattime nyttig varme, og forteller deg så hvilken virkningsgrad varmepumpen minst må ha for å vinne.

En typisk norsk enebolig på 120–160 m² trenger rundt 15 000–25 000 kWh varme i året; et godt isolert nybygg langt mindre. Varmer du med panelovner, er strømforbruket ditt minus husholdningsstrøm (rundt 4 000–5 000 kWh) et godt anslag.

Slik bruker du kalkulatoren

  1. Velg land. Det forhåndsutfyller den lokale strømprisen og — viktigst av alt — den oppvarmingsmåten du faktisk konkurrerer mot. I Norge er det direkte elektrisk oppvarming eller ved; i Tyskland og Storbritannia gasskjele; i Polen kull.
  2. Legg inn årlig varmebehov i kWh.
  3. Legg inn varmepumpens SCOP — årsvirkningsgraden, altså det ærlige helårstallet, ikke laboratorietallet på esken.
  4. Juster pris og virkningsgrad på dagens system, legg til installasjonskostnad og eventuell Enova-støtte, og klikk Sammenlign driftskostnader.

Den eneste ærlige måten å sammenligne oppvarming på

Å sammenligne strømprisen med vedprisen direkte er meningsløst, fordi de kjøper ulike mengder varme. En vedovn med 75 % virkningsgrad gir deg 0,75 kWh varme per kWh energi i veden. En kilowattime strøm gjennom en varmepumpe med SCOP 3,2 gir deg 3,2 kilowattimer varme. Først når du regner begge om til kostnaden per levert varmekilowattime, kan du sammenligne.

Kostnad for 1 kWh nyttig varme = energipris ÷ systemets virkningsgrad

For en varmepumpe er virkningsgraden SCOP — en SCOP på 3,2 betyr 320 %, fordi pumpen flytter varme i stedet for å lage den. Det er den omregningen som skiller denne kalkulatoren fra dem som bare sammenligner overskriftspriser.

Balanse-SCOP — tallet du bør huske

Resultatet gir deg et tall, for eksempel 1,4. Det betyr: med din strømpris og din nåværende energipris må varmepumpen holde minst SCOP 1,4 som årsgjennomsnitt for å være billigere i drift enn det du har. Under det koster den deg mer.

Balanse-SCOP = strømpris ÷ (energipris ÷ dagens systems virkningsgrad)

Legg merke til hvorfor tallet ofte blir så lavt i Norge: hvis du varmer opp med panelovner, er både varmepumpen og alternativet drevet av den samme strømmen. Balanse-SCOP blir da nøyaktig 1,0, og enhver varmepumpe med SCOP over 1 sparer deg penger. Det er den enkleste lønnsomhetsvurderingen som finnes — og grunnen til at luft-til-luft-varmepumper står i annethvert norsk hjem.

Mot ved eller fjernvarme blir tallet høyere og vurderingen ekte. Turtemperaturen er hovedspaken for en luft-til-vann-pumpe: hver 5 °C du klarer å senke den med, legger rundt 10–15 % til SCOP.

I Norge er motstanderen ikke gass

De fleste varmepumpekalkulatorer på nettet sammenligner med en gasskjele, fordi de er skrevet for Tyskland eller Storbritannia. I Norge er den sammenligningen fullstendig meningsløs: det finnes ikke noe gassnett for boliger, og oljefyring har vært forbudt siden 2020. Motstanderne her er andre:

  • Direkte elektrisk oppvarming (panelovner). Dette er den store, og regnestykket er enkelt: varmepumpens besparelse er ganske nøyaktig (1 − 1/SCOP) — rundt 70 % ved SCOP 3,3. Det er derfor en luft-til-luft-pumpe ofte er nedbetalt på tre til fem år, og hvorfor den er det mest lønnsomme enøktiltaket de fleste norske boliger kan gjøre.
  • Ved. Billig per kilowattime hvis du hogger selv, men virkningsgraden i en rentbrennende ovn er 75–85 %, og varmen kommer bare i det rommet ovnen står i. Kalkulatoren regner kroner, ikke arbeidstimer eller komfort.
  • Fjernvarme finnes i deler av de større byene, men dekker en liten andel av boligmassen. Der den finnes, er den en tøff motstander, fordi den måles som levert varme og dermed har nær 100 % virkningsgrad ved husveggen.

Ett forbehold som er verdt å nevne i Norge: en luft-til-luft-varmepumpe mister effekt og virkningsgrad når det blir virkelig kaldt, og på de kaldeste dagene i innlandet må panelovnene ta over uansett. SCOP-tallet fanger dette opp som et årsgjennomsnitt — men det betyr at du ikke kan fjerne panelovnene, bare bruke dem mye mindre.

Ofte stilte spørsmål

Hva er SCOP, og hvorfor ikke COP?
COP er virkningsgraden i ett driftspunkt, som regel et flatterende ett. SCOP er sesonggjennomsnittet over en hel fyringssesong, inkludert de kalde dagene da pumpen jobber hardest. Produsentene oppgir begge; bare SCOP forutsier strømregningen din.
Hvilken SCOP kan jeg realistisk forvente i Norge?
Luft-til-luft i et normalt isolert hus på Østlandet: 3,0–4,0 som årsgjennomsnitt, lavere i innlandet med lange kuldeperioder. Luft-til-vann med gulvvarme: 3,5–4,5. Bergvarme: 4,0–5,0. Med gamle høytemperaturradiatorer faller luft-til-vann til 2,5–3,0.
Hvor mye sparer en varmepumpe mot panelovner?
Besparelsen er (1 − 1/SCOP) på den delen av varmen pumpen faktisk dekker. Ved SCOP 3,3 er det rundt 70 %. I praksis dekker en luft-til-luft-pumpe ikke hele boligen, så en realistisk samlet besparelse ligger ofte på 30–50 % av oppvarmingsstrømmen.
Hvordan finner jeg det årlige varmebehovet mitt?
Varmer du med panelovner, ta årsforbruket ditt i kWh og trekk fra husholdningsstrøm (rundt 4 000–5 000 kWh for en familie). Har du fjernvarme, står varmebehovet allerede i kWh på fakturaen. For ved: én favn bjørk gir grovt regnet 1 500–2 000 kWh nyttig varme.
Regner kalkulatoren med service og faste avgifter?
Nei — den sammenligner driftskostnad og betaler ned installasjonen. Begge systemer har servicekostnader, og en varmepumpe trenger rens av filtre og en sjekk med noen års mellomrom. Legg det til separat hvis det betyr noe for deg.
Hvorfor blir nedbetalingstiden min så lang?
Som regel fordi installasjonskostnaden er høy i forhold til besparelsen. Enova-støtte endrer dette betydelig, og det er derfor støttefeltet finnes. Sjekk også balanse-SCOP: ligger den nær SCOP-en du forventer, er driftsbesparelsen tynn, og da vil ingen nedbetalingstid se bra ut.

Flere kalkulatorer

Alle kalkulatorer

Grunnleggende og Ohms lov

Motstander og kondensatorer

Effekt, kabling og nett

Elektronikkdesign